Historien om Blåpus

Dette er en sann historie om katten som berga barnet fra ulven., skildret av forfatteren John Lie:
Ulvene angrep sauene og skremte barne slik at de for gråtende hjemover. "Moren (Helga) hørte skriket, fløy til med staur og sten og skrek alt hun orket. Hun så ingen udyr. Sauene samlet seg om henne, hun fikk dem inn og gikk oppover mot plassen.
´Men i Guds navn! Er stuedøren oppe da! Og barnet!´
Hun sprang opp i stuen; barna etter. Hun så inn; barnet lå og sov i vuggen, skrubben stod over. Men katten hadde lagt seg bak hodet på den vesle, slo krok på ryggen, kvæste mot skrubben. Hun holdt på å dåne, moren, men barnet måtte berges; inn, trev det og la i vei med dem alle tre til grannegarden.

Helga Fossheim sa alltid siden, at nest Vårherre var Blåpus å takke for at Vesle Gunhild slapp med livet. Det var en stor, blå, brandet katt, klok og kjælen. De hadde ham til han var over 20 år. Da var han nesten blind og kom sjelden ut. Til slutt måtte de la ham dø. Gunhild la ham i tinen sin og jordet ham i haven. Bror hennes plantet en rogn på graven; hver vår strør den de hvite blomstene sine over stedet der Blåpus hviler."